Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig funksjonalitet og brukeropplevelse.
Du kan lese mer om hvordan vi bruker informasjonskapsler i vår personvernerklæring. Ved å fortsette og benytte siden aksepterer du vår bruk av cookies.

×
Digitalisering

Kompetanseutfordringer høyaktuelt i Europa og Norge

horizon-europe

Forrige uke deltok jeg på en 2 dagers strategisamling i regi av SINTEF og NTNU til Brussel. Dette er tredje gang strategisamlingen ble gjennomført, og første gang de har invitert bredere og involvert flere fra privat og offentlig sektor. Formålet med samlingen var å løfte Norges plass i europeisk forskning og innovasjon enda noen hakk, og også finne ut hvordan norske og europeiske virkemidler best kan styrke hverandre.

Det neste forsknings- og innovasjonsprogrammet i EU, Horisont Europa, gir Norge muligheter for økt involvering i EUs forskning og innovasjon. Horisont Europa- programmet for 2021-2027 har en foreløpig ramme på 97.6 milliarder euro, og er dermed et av de mest ambisiøse programmene for offentlig støtte til forskning. Det omfatter støtte til forskning innen helse, havbruk, mat, energi og digitalisering, og jeg deltok i arbeidsgruppen for digitalisering under samlingen.  

Målet med digitaliseringssesjonen var å gi innspill til EU-Kommisjonen på hva Norge mener er viktig innen digitalisering. Min tilbakemelding var fortsatt økt vekt på kompetanse som en del av digitaliseringsløftet i EU. Mangel på nok og riktig kompetanse er en utfordring for Europa og Norge, for å få virkelig fart på digitaliseringen. EU er ikke tilfreds med fremdriften i Europa, og Norge opplever tilsvarende.

Hvordan få kraft i digitaliseringen?

Mitt fokus har underveis i sesjonene vært på kompetanseutfordringen, og hvorfor den er så viktig. Ikke bare for EU, men i aller høyeste grad også for Norge. For oss i Visolit er kompetanse- og menneskene som har den- en av de viktigste kreftene for digitalisering.

Kompetansesatsing er på mange måter nøkkelen til økt konkurransekraft for Europa! Det er ikke robotene vi skal være redde for, det er tilgang på nok og riktig kompetanse. Vi må legge vekt på kompetanse for å kunne nå de ambisiøse målene om et konkurransedyktig Europa.

Det handler heller ikke bare om å sørge for flere studieplasser innen IKT- hverken for Norge isolert sett eller Europa- men det handler om å sørge for tilgang på både generell IKT-kompetanse og spesialistkompetanse på flere områder.

Inspirasjon kan hentes fra det norske Digital21-arbeidet, om hvordan norsk næringsliv kan utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap. Dette er viktige oppgaver som næringslivet, akademia og det offentlige må løse sammen.

Hva kan Norge bidra med?

Norge kan bidra med sterk kompetanse og erfaring inn i arbeidet i Horisont Europa. Det er få nasjoner som har et mer gunstig utgangspunkt enn land som Norge, Sverige og Danmark. Norge har en sterk industrisektor, en høyt utdannet befolkning som er vant til å ta i bruk digitale tjenester- og arbeidstakere som er endringsvillige. EU både kan og bør derfor trekke veksler på erfaringene i Norden når de legger rammene for Horisont Europa. Norge har også sterke forskningsmiljøer, og har lang erfaring med et sterkt partssamarbeid- som gjør at myndigheter og partene i arbeidslivet sammen legger premissene for store samfunnsendringer. Den digitale transformasjonen er i høyeste grad en slik samfunnsendring, som krever gode partnerskap.

Hva kan EU bety for Norge og norske bedrifter og organisasjoner?

EU utgjør et stort marked for Norge og norske bedrifter. Et konkurransedyktig Europa, med sterke innsatser på kompetanse, kan bidra til at flere nasjoner får fart på digitaliseringen. Det ambisiøse forskningsprogrammet Horisont Europa kan gi norske forskningsprogrammer støtte, og her blir det opp til norske bedrifter å være aktive søkere til midler fra EU.

Hvorfor er initiativene fra NTNU og SINTEF så viktige?

Den digitale transformasjonen krever gode partnerskap for at den skal gi muligheter til de mange i samfunnet. Samtidig er både norsk og europeisk konkurransekraft avhengige av at vi drar lasset sammen. Derfor vil jeg berømme både NTNU og SINTEF for å inkludere bredere miljøer når de ønsker å sette norsk forskning mer på kartet i Europa. Det er først når både offentlig og privat sektor, sammen med organisasjoner og myndigheter, setter seg sammen, at mulighetsrommet blir identifisert. Jeg fikk mye innsikt og ny kompetanse under samlingen, både om pågående og kommende initiativer. Og aller viktigst- jeg fikk bli kjent med dyktige mennesker fra ulike posisjoner i norsk næringsliv og organisasjonsliv- og fikk knytte relasjoner som er viktige for oss som teknologiselskap. Jeg gleder meg til å følge med på det videre arbeidet med Horisont Europa, og ikke minst det gode arbeidet som gjøres av både SINTEF og NTNU med å løfte norsk forskning og innovasjon!