Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig funksjonalitet og brukeropplevelse.
Du kan lese mer om hvordan vi bruker informasjonskapsler i vår personvernerklæring. Ved å fortsette og benytte siden aksepterer du vår bruk av cookies.

×
Digitalisering

«Norge etter oljen»:Digitalisering, kompetanse og samarbeid viktige drivere

IKT-Norge arrangerte onsdag den årlige konferansen “NEO - Norge etter oljen”. Jeg er imponert over både det faglige innholdet og gjennomføringen fra IKT-Norge!

Ny administrerende direktør for IKT-Norge, Øyvind Husby, la vekt på at Norge er et land som har kunnet leve på verdiskapingen fra oljen siden 70-tallet. Fremover blir det krevende, for hva skal Norge leve av når oljen ikke lenger bidrar med så stort økonomisk handlingsrom som tidligere?

Jeg er glad for at IKT-Norge inviterte tilsvarende bransjeorganisasjoner i våre naboland. Ved å dele innsikt og prioriteringer, sikrer vi ny kunnskap og skaper nye allianser for å møte fremtiden. Det er flere felles utfordringer og muligheter i de nordiske landene, og digitalisering, kompetanse og samarbeid peker seg ut.

Erfaringer og prioriteringer fra Danmark

CEO i foreningen for den danske IT-bransjen, Natasha Friis Saxberg, trakk frem tre nøkkelområder for arbeidet i den danske IT-bransjen:

  1. sikre tilgang til kompetanse, og kompetanse som kan omgjøres til vekst
  2. sikre tilgang til kapital. Ikke bare kapital til investeringer I forskning, men også for å kultivere nye virksomheter. Grønne investeringer krever noe lengre «tålmodighet» på ROI-fronten, og vi har behov for risikovillig kapital.
  3. sikre evnen til å kommersialisere nye teknologier (forskere, industrier og samarbeid)

Saxberg understreket at kultur er nøkkelen, og her har vi i den norske IT-bransjen og det norske samfunnet mye å hente. Er vi sikre på at vi har den rette kulturen fremover? - Mentaliteten vi har hatt, der fokus har vært på å unngå feil, er ikke tilstrekkelig. Vi bør heller vektlegge «stå-på»-viljen som skal til for å finne nye løsninger og løse problemer. Vi må omforme verdikjedene som ble skapt i det forrige århundret, og omfavne det “teknologiintensive” århundret med riktige beslutninger for fremtiden, sa Saxberg. 

Erfaringer og prioriteringer fra Sverige

Åsa Zetterberg, administrerende direktør i svenske IT & Telekomföretagen, la vekt på hvor viktig kompetanse, infrastruktur, trygghetsspørsmålet og lederskap blir fremover for å realisere potensiale for bærekraft og videreutvikling i samfunnet.

-Sverige har som mål å bli klimanøytrale innen 2045. Bærekraft generelt passer jo ekstremt godt med teknologi, og vi som bransje har mye å bidra med for samfunnet generelt. 70 % av de globale bærekraftsmålene kan møtes ved å bruke teknologi i en eller annen form, sa Zetterberg.

Hun fortalte videre om initiativet Fossilfritt Sverige, innført av den svenske regjeringen forut for klimamøtet i Paris 2015 med mål om at Sverige skal bli ett av verdens første fossilfrie velferdsland. Her er samarbeidet mellom det offentlige og private sentralt, og er et initiativ vi kan vurdere også i Norge.

-Jo flinkere vi er til å finne samarbeidsformer mellom aktører, jo mer potensiale kan vi realisere for hele samfunnet. Det støtter vi i Visolit, og er en av flere årsaker til at vi deltar aktivt i bransjesamarbeid gjennom IKT-Norge og i Horisont Europa med blant andre NTNU og SINTEF.

Erfaringer og prioriteringer fra Finland

Elina Ussa, leder for den finske IT-organisasjonen (FICom) fortalte hvordan Finland jobber for å bli verdensledende på grønn IT. Finland ligger allerede langt fremme på flere områder innen adopsjon av teknologi, og investerer tungt i nettverkskommunikasjon. Høyhastighets fiberbredbånd dekker hele 75 % av husholdningene og innen 2025 vil alle husstander i Finland ha 5G-dekning.

Finland har som mål å være en såkalt «trailblazer» i å utarbeide en klimastrategi for IT-bransjen, og målet er å skape felles forståelse og innsikt i hvilket bidrag IT-bransjen kan gjøre for å nå målet. Ussa etterlyste også muligheter for å sammenligne innsatsen i EU, der behovet ikke bare er brukbare data, men også sammenlignbare data.

Digitalisering, kompetanse og bærekraft i IKT-næringen

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn slo fast at digitaliseringen er en stadig viktigere innsatsfaktor i alle sektorer, og at digitaliseringen er viktig for den grønne omstillingen. Dette er en viktig anerkjennelse av IT-bransjens plass i arbeidet, og er noe vi tar med oss i vårt videre engasjement i både IT-bransjen og samfunnet. Tidlig neste år legger regjeringen frem stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon.

Mali Hole Skogen, IKT-Norges teknologi- og bærekraftsdirektør, fortalte hvordan IKT-Norge jobber med å heve kompetansen i bransjen på bærekraft.

IKT-Norge har sammen med “The Governance Group”, samlet inn data fra flere av medlemsbedriftene, og diskutert hva som er IT-bedriftenes viktigste bidrag. Mangfold og likestilling, kompetanseutvikling, cyber- og datasikkerhet og ansvarlig oppfølging av leverandører er felles tema som peker seg ut for bransjen innen bærekraft.

I tillegg til at analysefunnene skal diskuteres i IKT-Norge i tiden fremover, vil også retningslinjer for IT-bransjen publiseres i slutten av november. Dette vil være en hjelp til standardisering i bransjen, og vi i Visolit ser frem til å delta i dette arbeidet sammen med IKT-Norge og bransjen som helhet.

Vi ser også frem til å bidra sammen med IKT-Norge i det viktige arbeidet som nå gjøres opp mot myndighetene i forbindelse med styrket arbeidsrelevans i høyere utdanning og datadrevet økonomi og innovasjon. Fellesnevneren for utfordringer og muligheter vi ser, både i Norge og naboland, er at digitalisering, kompetanse og samarbeid er viktige drivere for en bærekraftig og grønn vekst!